Manchester City 4-0 Porto: Allsidige City kontrollert videre

Det var duket for et spennende returoppgjør i Europaligaen onsdag kveld. City hadde med seg en 2-1 ledelse fra Estadio do Dragao og var favoritter. Porto måtte score, de måtte score flere. Kampen viste oss kanskje hvorfor det er nettopp City som leder Premier League, og ikke for eksempel Arsenal eller Chelsea.

Denne bloggen er skrevet av Eirik Riisnæs, Eirik kan følges på twitter: @EirikRii

Formasjoner:

Manchester City gikk ut i en kjent 4-2-3-1 med Yaya Toure fremst på midten. En formsterk Aguero var foretrukket på topp, mens De Jong og Barry var de to dype.  Om Citys plan var å gå ut og presse høyt, og prøve å dominere for å nekte Porto følelsen av kontroll og initiativ, er vanskelig å vite. City tok nemlig ledelsen etter litt over tjue sekunder. Målet kom etter et brudd høyt i banen. Citys kanter Nasri og Silva trakk tidlig inn i banen offensivt. Men ettersom City ikke hadde så mye ball som vanlig, og når de fikk en tidlig ledelse, så vi begge to ofte helt nede i en kompakt firer. Defensivt var Yaya noen ganger lav – nesten nede i en femmer. Andre ganger var han oppe som spiss, alt ettersom hvordan presset var.

Porto startet i sin nå kjente 4-3-3, man kan trygt trekke sammenligninger til Villas Boas og hans Porto. Fernando var dypest på midten, mens Moutinho vandret i ulike rom. Lucho var den i utgangspunktet fremste av de tre på midten. På topp startet Varela med Hulk til høyre og J. Rodriguez til venstre. Kantene til Porto trakk til en viss grad inn i banen, men hadde brede utgangsposisjoner og mottok ofte ball der. Porto angrep ofte med mange spillere, når backene var med stod de flere ganger igjen med bare to eller tre spillere.

City la seg lavt og kontret:

Mancinis gutter presset altså høyt i tjue sekunder før de fikk sin første notering på scoringslista. Det er vanskelig å si hva strategien var helt fra starten av. Var det høye presset bare var et skremmeskudd før de la seg mer bakpå, eller ville de presse høyt i lengre perioder? Det som er sikkert er at etter det tidlige målet, trakk City seg tilbake. De ledet nå 3-1 sammenlagt. Roberto Mancini visste at Porto ville komme til muligheter og konkluderte nok med at den beste veien å gå for å kontrollere matchen, var å legge seg lavt.

På bildet under ser vi hvordan City tidvis lå i sitt lave press, og nektet Porto rom. Legg merke til de korte avstandene, samt at Nasri nesten er nede som femtemann i backrekka.

Hadde City presset høyere, kunne Porto muligens ha fått mer rom fremover i banen og kampen kunne blitt veldig uforutsigbar og Hawaiipreget.  City prøvde nok også å ha ballen i laget, noe City ofte ønsker. De lyktes ikke helt med det, planen var å gå høyt med backene for å dra Portos kanter lavt i banen. De rakk sjelden dette, enten fikk de kontringsmulighet eller så presset Porto høyt og nektet City å dominere. Porto hadde på sin side mye ball, de presset høyt og gikk for mål, noe de måtte. De spilte ofte fin fotball og kom til noen muligheter fremover, men de mistet også for ofte ball. Disse balltapene endte i tre mål, og man kan si at Porto var for naive. På en annen side var Porto i en svært vanskelig sitasjon, de hadde ingen bortemål, og de lå under 3-1.

Neste bilde er tatt rett etter et balltap på egen halvdel hos Porto. Legg merke til hvor store rom som allerede er avgitt. Aguero er alene i gjennom.

Oppsummering

Man kan si at Porto møtte et City med flere strenger å spille på. City økte ledelsen sammenlagt allerede etter tjue sekunder, de la seg da lavt og kompakt. Porto tok flere sjanser, men fikk enda flere i fleisen. Så lenge City lå som de skulle, sleit Porto med å spille opp i mellomrom eller å skape noe med de talentfulle kantene sine. Når Rolando på stillingen 2-0 fikk sitt andre gule, ble det enda tyngre og Manchester-laget dominerte resten av kampen oppskriftsmessig. Av Citys fire mål totalt kom tre av dem ved brudd, et lavt og to høyt i banen. Da lånesigneringen Pizarro satt inn 4-0 etter litt klabb og babb var Porto definitivt slått ut.

Konklusjon

City presset høyt i nøyaktig tjue sekunder og fikk betalt med scoring. Deretter la de seg bakpå, kontrollerte på denne måten kampen, og unngikk uforutsigbar Hawaiifotball mot et offensivt Porto. Når 2-0 og det røde kortet kom, var bortelaget sjanseløse. Man kan si at Porto var naive, men man kan også si at City var smarte. De gjorde noe flere lag i PL ikke behersker; la seg lavt og kontrollerte derfra. Det er ikke umulig at en mer åpen kamp kunne gitt flere muligheter for Porto. I Premier League har vi sett Citys kynisme flere ganger i år, de har på denne måten rodd i land flere seire. Lag som Arsenal og Chelsea har legger seg sjelden eller aldri lavt. Mange topplag har flere sider å spille på. Real Madrid og Juventus er eksempler på lag som behersker både høyt og lavt press, kontringsfotball og possession. Noe å tenke på for Villas Boas og Arsene Wenger?

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under.