Man. Utd. 2-0 QPR: «Mer enn utvisningen avgjorde.»

Dommer Lee Mason gjorde kampen enklere for Manchester United. Men det gjorde også QPR-manager Mark Hughes.

Denne analysen er skrevet av Tom Erik Andersen. 

Formasjoner: 
United gikk aggressivt ut i en høy 4-4-2, med Rooney som tydeligere spissmakker til Welbeck enn hva vi er vant til. Med offensive backer (Rafael på innsiden av bred Valencia høyre, Evra på utsiden av Young venstre) hadde to dyptliggende playmakere, Scholes og Carrick, alltid alternativer i bredden.
Queens Park Rangers startet kampen i det som kunne se ut som en lav 4-2-3-1 der Samba Diaketé og Shaun Derry fikk oppgaven å stenge mellomrommet foran den bakre fireren. Avstanden var kort fram til den mer offensive trioen Mackie, Buzsáky og Taarabt. Alene på topp plasserte Jay Bothroyd seg rundt United-stopper Evans.

Defensiv QPR-inngang: 
Taktisk ble kampen aldri særlig interessant. Mest av skylden må tillegges dommer Lee Mason, som feilaktig viste Derry det røde kortet allerede etter 14 minutter. Den tidlige utvisningen gjorde oppgaven tilnærmet håpløs for Mark Hughes og QPR, men også Hughes gjorde valg som svekket sitt eget lags sjanser.
Både Bobby Zamora og Joey Barton kunne spilt på Old Trafford søndag, men Hughes valgte å la stjerneduoen hvile for å ha begge klare til hjemmemøtet mot Swansea onsdag. Zamora hadde vært småsyk tidligere i uka, Barton ville pådratt seg to kampers karantene med gult kort mot United. Det tok ikke Hughes sjansen på.
Både laguttaket, disposisjonene og uttalelsene etterpå, bekreftet det samme. QPR kom først og fremst til Old Trafford for å unngå baklengsmål. Etter utvisningen av Derry, handlet alt om å unngå stortap. Og forklaringen finner du på tabellen.
Med seks kamper igjen å spille holder QPR så vidt hodet over vannet, på bedre målforskjell enn Blackburn og Wigan. Hughes tenkte allerede på de to neste kampene, hjemmekampene mot Swansea og Tottenham, da han møtte United søndag. Det er vanskelig å få med seg poeng fra Old Trafford med en slik innstilling.

Slurv frustrerte Ferguson: 
De første ni minuttene, da lagene fortsatt spilte 11 mot 11, hadde United et ballinnehav på 92%, QPR bare åtte. I løpet av 90 minutter hadde ikke QPR ett eneste skudd på mål. I stedet «parkerte de bussen» foran egen 16-meter i en lav 4-4-1 og begrenset tapet. Noe de også lyktes med.
Alex Ferguson var synlig frustrert over sitt lags manglende evne til å bryte ned QPR-forsvaret, og i enda større grad over evnen til å ta vare på sjansene.
United var forberedt på lite mellomrom og bakrom, og både Carrick og spesielt Scholes briljerte i pasningsspillet. Til tross for at Scholes gikk ut et kvarter før slutt, slo midtbaneduoen flere vellykkede pasninger enn hele QPR-laget til sammen (Carrick/Scholes 233, QPR 210).
Særlig Scholes satte opp kantene med sine presise crossere (56 av 61 på siste tredel), men derfra og inn var United uvant upresise. Bare 9 av 39 innlegg traff medspiller, hele 18 ganger avsluttet United-spillerne uten å treffe målet. Scholes alene spilte fram medspillerne til fem målsjanser, uten tellende resultat.
Med et ineffektivt kantspill mot en lavtliggende motstander, ble skudd fra distanse det avgjørende grepet for hjemmelaget. Først hamret Scholes inn 2-0 før Carrick prikket innsiden av stolpen fra enda lengre hold.
QPR var aldri i nærheten.

Konklusjon: 
Nedrykkstruede QPR kom til Old Trafford med flere kamper i hodet. Etter utvisningen handlet det om å unngå stortap. Uniteds oppskrift til seier var stor bredde og bevegelse på kantene, men manglet presisjon på både innlegg og avslutninger for å forbedre målforskjellen ytterligere.

Med én mann mer på banen kunne Paul Scholes boltre seg med sine pasningskvaliteter på siste tredel. Gang på gang satte han opp kantene, uten resultat. Til slutt valgte han å skyte selv:

Bildet forteller mye om søndagens kampbilde. De to dype playmakerne, Carrick og Scholes, slo i sum flere vellykkede pasninger enn hele QPR-laget til sammen:

Strekene viser med tydelighet Uniteds ineffektivitet foran mål mot QPR. Hele 18 av 28 avslutninger gikk utenfor stengene:

Hva mener du om kampen? Legg igjen din kommentar i feltet under!