Athletic 2-1 Manchester United: Begge lag med stor tilnærming til mannsmarkering.

Athletic hadde ett godt utgangspunkt fra det første oppgjøret. Bielsa gjentok suksessen fra Old Trafford, og gjorde få justeringer. ManUtd måtte i angrep, de hadde en plan – men utførelsen var ikke på høyt nok nivå.

Formasjoner: 

Athletic kom på nytt i sin 4-1-2-3 formasjon. Amorebieta var tilbake fra suspensjon, ut gikk San Jose.

Manchester United kom i en 4-2-3-1/ 4-4-1-1 med Ryan Giggs i den hengende spissrollen. Rooney var flyttet ett hakk frem.  Cleverley som kant trakk mye inn i banen. Park var arbeidsmaur sentralt ved siden av Carrick. Backene Evra og Rafael var offensive, og tok mange løp frem i banen.

Athletic med få endringer:

Bielsa hadde altså gjort få endringer siden det første oppgjøret. De presset høyt opp i banen med stor intensitet. De hadde stor tilnærming til mannsmarkering, langt mer enn det som har blitt regnet som stuereint hjemme i Norge. Athletic forsøkte hele tiden å spille seg ut bakfra. For en mer utførlig beskrivelse av Bielsa sitt Athletic: Analysen av det første oppgjøret. Ferguson møtte sannsynligvis det han forventet etter denne kampen.

Høyt press, tett markering, plassbytter. 

United måtte score minst 2 mål for å gå videre. De gikk ut i skyhøyt press, og forsøkte å nekte hjemmelaget å kontrollere kampen bakfra. De kom godt i gang, i kampens første 15 minutter var mye av spillet på Athletics banehalvdel. Her er ett bilde av United i høyt press i kampens første minutter:

Vi ser at både Cleverley og Young er langt oppe, og at Giggs ligger noe bak Rooney. Giggs ligger klar for å ta ut Iturraspe hvis han skulle møte i rommet mellom Uniteds to fremste ledd. Legg merke til hvor brede Athletics stoppere er, og hvor høye backene er. Iraizoz satte flere ganger igang spillet ved å slå opp på back. United presset derfor noe annerledes etterhvert. Kantene gikk lavere, og Giggs presset oppe på stopperne sammen med Rooney. I de tilfellene ble Iturraspe ofte ledig sentralt. (Det vil være for drøyt å påstå at disse trekk-mottrekkene hadde innvirkning på resultat.)

ManUtd viste også stor tilnærming til å mannsmarkere sine motstandere. Det kommer tydelig frem i det neste bildet:

Det er nesten oppsiktsvekkende hvor høyt og hvor langt inne Evra og Rafael ligger som backer. Dette gjør de for å nekte kantene å motta ball i mellomrom. Athletic gjorde akkurat det samme. Her ser vi ett klart brudd på soneprinsippene som lenge har vært gjeldende – også av de fleste lag i PL.  Begge lag markerte også ofte hver sin mann sentralt i banen, og begge lags kantspillere fulgte backen på sin side når denne kom frem i banen. Athletic kunne ved flere anledninger beskues med 6 mann i backrekka. (Fordi kantene hadde fulgt løp ned.)

ManUtd lyktes noen ganger i å skape overtall sentralt når Cleverley trakk dypt og inn. (Etterhvert ble han fulgt av Aurtenexte dit også.) Bildet under er hentet fra en slik situasjon:

Cleverley mottok ballen fra Ferdinand og satte fart fremover. Vi ser antydning til motsatte bevegelser hos United, og vi ser at flere spillere truer bakrom. Nettopp det med å true bakrom var noe United kunne ha forsøkt oftere. Athletics forsvarslinje var kanskje ikke like høy som forventet, men det var rom. For ofte var det for mange spillere som møtte istedet.

Mål og stangskudd: 

Martinez gikk ikke like mye frem som i det første oppgjøret, han fikk også mindre tid med ball i egen backrekke. På bildet under har han gått opp i midtbaneleddet:

Her er det flere interessante poenger. Det mest iøynefallende er kanskje at Giggs står og ser på. Videre ser vi at Evra har vært oppe og støtet i mellomrommet, og at Evans er ute for å dekke rommet bak han. Dette fører til at Muniain blir liggende aleine mellom Rafael og Ferdinand. Martinez så dette, slo en suveren pasning, avslutningen fra Muniain gikk i stolpen. Det er ikke drøyt å påstå at United behersket markeringspillet dårligere enn sine motstandere.

På 1-0 ble ballen slått rett i bakrom fra venstrebacken Aurtenexte:

Igjen ett eksempel på at bortelaget sleit i egen backrekke. Llorente avsluttet med en fantastisk volley. Som tidligere påpekt kunne United selv forsøkt flere slike oppspill. I forkant av 2-0 var faktisk situasjonen slik:

Vi ser at det er rom bak Athletics bakerste ledd, og vi ser at Young er på vei inn i bakrom. Dette kunne ført til en god mulighet for United. Istedet slo Smalling en lang ball over på motsatt kant. Ballen gikk til innkast, dette ble tatt raskt, og Athletic avsluttet det angrepet med at Susaeta økte ledelsen.

Det siste bildet er hentet fra Uniteds redusering. Rooney møter og skaffer seg noen meter på Amorebieta, nok til at han kunne motta ballen fra Pogba og score. Skuddet var det klasse over:

Konklusjon:

Athletic var det klart beste laget over to kamper. De fikk begge kampene på sine premisser. United tacklet ikke det høye presset, de tette markeringene og det gode kombinasjonsspillet til Bielsas lag. United forsøkte også å presse høyt og markere tett, dette behersket de ikke like godt som sine motstandere.

Mer nysgjerrig på Bielsa? Ta en titt på denne bloggen: Historien om El Loco.

Hva mener du om kampen? Legg igjen din kommentar i feltet under. En stor takk til alle som linker til bloggen!