En åpen og underholdende fotballkamp. Dalglish trengte desperat en seier, han må ha fått den innsatsen han ønsket seg. Moyes sitt Everton forsøkte å angripe på venstrekanten, men Liverpool utnyttet rommene bak deres backer nådeløst.
Formasjoner:
Liverpool kom i en 4-4-2 formasjon med smale kanter. Både Henderson og Downing gikk mye inn i banen. På topp presset Suarez og Carroll sammen når Everton hadde ballen bak. Ble de spilt forbi, falt en av dem noe ned i midtbanen. Både Enrique og Kelly var offensive som backer.
Everton entret Anfield med 3 sentrale midtbanespillere. Pienaar var ofte nede til venstre for Fellaini og Rodwell, men lå i perioder også foran dem. Sør-Afrikaneren dekket i tillegg rom bak Anichebe – når han gikk inn og fram fra sin venstrekant. Everton var således nærmere 4-3-3 enn 4-2-3-1 varianten av 4-5-1. Bortelagets backer var også svært offensive. Hverken Baines eller Hibbert nølte med å gå fremover.
Dalglish fikk den innsatsen han ønsket seg:
Kenny Dalglish sin poengtrend i PL er av det negative slaget. Skotten ønsket tydelig innsats og vilje til å vinne. Han plukket 4 spillere som har gått gradene i Liverpool, samt 4 spillere han selv har kjøpt det siste året. Spillerne svarte på en god måte.
Til tross for at de var en mann mindre på midten, så lot de Everton styre spillet kun i en liten periode i første omgang. Det kunne de gjøre fordi innsatsen var enorm, ikke minst jobbet Carroll/ Suarez utrettelig. De stresset Evertons stoppere i oppspillfasen, og tvang dem ofte til å slå over sin egen midtbane. Offensivt var det Carroll som møtte i mellomrommet, mens Suarez truet bakrom. Nettopp denne kombinasjonen fungerte svært godt:
På bildet ser vi Carroll beseire Jagielka i lufta, og at Suarez startet i hullet mellom Distin og Hibbert. De to spissene satte Evertons backrekke på mange prøver, som denne ikke mestret særlig godt. Illustrasjonen under bekrefter at Carroll ble brukt som oppspillspunkt, og at Suarez stakk i rommene bak Evertons backer:
Everton angrep på venstrekanten:
Everton var tydelig opptatt av å utnytte Baines sine gode offensive egenskaper. De blå angrep ikke mindre enn 49% på egen venstreside. Bildet under viser en situasjon hvor Baines sniker seg inn bak Henderson. Vi ser Everton angripe med 5 spillere på siden:
Liverpool utnyttet rommene bak Baines og Hibbert:
Når Henderson og Downing trakk inn i mellomrom fra sine kantposisjoner ble de tett fulgt av Baines og Hibbert. Moyes ønsket ikke ett undertall sentralt i banen. Dette viste seg svært skjebnesvangert. Hverken Distin eller Jagielka sideforskyvde godt nok til å dekke rommene backene etterlot bak seg.
Det neste bildet er stoppet rett i forkant av 1-0 målet:
Vi ser at Baines er oppe og støter i mellomrom, og at Kelly kommer i full fart inn i rommet bak. Distin dekker ikke på noen måte opp for dette. Gerrard scoret etter at Kelly først forsøkte seg med ett skudd.
Det neste bildet viser en nesten identisk situasjon rett etterpå, skuddet fra Kelly gikk rett utenfor:
Everton gjorde ingen endringer som forhindret dette. De endret riktignok formasjon til 4-4-2 i pausen, men rommet bak Baines var like åpent i andre omgang. Her ser vi foranledningen til 2-0:
Denne gangen er det altså Suarez som stikker inn i rommet.
Ved det siste målet utnyttet Liverpool at begge Evertons backer var fremme. En god kontring førte til denne 2 mot 2 situasjonen:
Steven Gerrard:
Det er ingen hemmelighet at Liverpool har slitt med å omsette sine mange avslutninger til mål. Suarez hadde en meget god kamp mot Everton, men det måtte en spillende legende til for å avgjøre det hele. Steven Gerrard kom ofte frem fra sin sentrale midtbaneposisjon, løpene var prima timet, og samspillet med Suarez fungerte utmerket. Bildet under viser en slik situasjon:
Ballen er slått opp på en feilvendt Suarez. I det ballen er på vei frem, ser vi Gerrard har startet løpet sitt i dybden. Tremålscoreren mottok ballen i neste trekk, gjorde ett godt førstetouch, men scoret ikke ved denne anledningen.
Den siste illustrasjonen viser at Gerrard hadde 4 avslutninger på mål, og at 3 av disse ble omsatt til tellende resultat. Everton hadde tilsammen kun 2 avslutninger på mål:
Konklusjon:
Liverpool vant en fortjent seier mot et noe redusert Everton. På samme måte som mot Arsenal, var de røde gode når de fikk rom fremover. Moyes angrer muligens på at han ikke valgte en mer forsiktig tilnærming til kampen. Liverpool har slitt stort når de må angripe mot et etablert forsvar i balanse. Baines var bortelagets viktigste angrepsvåpen, men Dalglish visste å utnytte rommene bak den offensive backen. Både Suarez og Carroll var gode, og viste ett godt samspill. Steven Gerrard var den aller største forskjellen på lagene.
Hva mener du? Legg igjen en kommentar i feltet under. Likte du analysen? En link til bloggen kan være ditt bidrag.
Fotballanalyse 
Endelig seier en god seier igjen!!! Veldig bra analyse, veldig imponerende!!!
Interessant analyse!
Mens jeg er enig i at Liverpool var flinke til å utnytte rommet bak Baines og Hibbert, så mener jeg det er viktig å påpeke en del ting i forbindelse med dette.
Når man spiller 433 eller 4231, så er backene avgjørende i forhold til å skape bredde i det offensive spillet. Ulempen med dette er at de fort er ute av posisjon dersom mostanderen bryter og kjører en kontring. Det avgjørende her er ikke nødvendigvis at en av stopperne trekker ut for å dekke rommet, men snarere hva den mest defensive midtbanespilleren foretar seg. Etter min mening bør den defensive midtbanespilleren trekke ut og låse av rommet som backen etterlater seg. Dette er noe man stadig ser at Busquets gjør når Alves går på offensive løp opp høyresiden. Dersom midtbanespilleren ikke rekker å gjøre dette, må vedkommende fortest mulig komme seg i posisjonen til stopperen som må ut og dekke rommet. Dette er, etter min mening, da man mister stopperens duellstyrke i boksen.
Everton begikk to grove feil i forbindelse med dette. For det første var verken Fellaini eller Rodwell flinke nok til å holde igjen og dekke åpne rom på kanten. I tillegg til var, i det minste i første omgang, både Hibbert og Baines meget offensive. Selv om langt flere angrep gikk gjennom Baines, var også Hibbert på flere offensive løp gjennom hele kampen. Når man spiller med en backfirer, kan ofte to offensive backer føre til at det blir for mye rom for motstanderen i den siste tredjedelen av banen. Svært få topplag spiller med to veldig offensive backer, spesielt i kamper man forventer å være jevnspilt.
I lys av dette mener jeg Moyes utviste en ganske stor grad av taktisk naivitet, og det slår meg også at han heller ikke rettet opp dette i løpet av kampen. Liverpool fikk helt enkelt alt for mye rom å boltre seg i på Evertons halvdel.
Interessant tema det der Christopher!
Rom som forlates bakover kan dekkes på flere måter. Det er vanskelig å si hva som er rett og galt, ulike trenere vil ha det på ulike måter. På 1-0 målet er ikke Baines oppe i ett offensivt ærend, men han går opp i mellomrom for å ta ut en Liverpool-spiller. I ingen av de to første situasjonene bør det være noen grunn til at Distin skal ligge så langt inne som han gjør. Kellys løp kunne også vært fulgt av Anichebe, mange trenere foretrekker i dagens fotball at kantene følger backene på slike løp.
Dype midtbanespillere kan og bør ta ansvar for at hull bakover dekkes. I de to første tilfellene synes jeg ikke det hadde vært naturlig. Blir liksom ingen mening i at back skal opp i mellomrom, og at en dyp skal ned på back. Da nærmer vi oss en lite funksjonell mann-mann tilnærming. (Nå er ikke Fellaini å se på 1-0. Husker ikke hvor han var, hadde sansynligvis vært fremme i situasjonen før.) På 2-0 og 3-0 mangler det helt klart defensiv dekning fra en sentral midtbanespiller. Ingen gjør en god nok jobb, hverken i midten eller på kant.
Hvis jeg forstår deg rett så er Baines feilplassert på 1-0 målet og nr24 (Rodwell?) burde tatt jobben med å presse ballfører? Mest av alt svak plassering av Baines, men Rodwell gjør lite for å hindre at situasjonen oppstår. Det er egentlig håpløst forsvarsspill av Baines.
Offensivt var det gledelig å se mer variasjon i spillet. Ikke endeløst antall innlegg fra kant mot Carroll, men like ofte gjennombrudd fra midtbane og oppspill mot Carroll, som stusset videre til Suarez som var mer våken for det enn tidligere. Det har jo litt med evertons spill å gjøre også, men Liverpool hang mer sammen som lag offensivt. Et førsteklasses svar fra Dalglish og spillerene!
Skal ikke blande meg inn – og mene at det er feil av Moyes å støte høyt opp med backer i mellomrom. Fler og fler lag gjør det sånn, ref bloggen fra Athletic-ManUtd. Men som lag løste de situasjonen dårlig. Hvis Baines skal opp, så må Anichebe ned, og eller Distin lenger over. Slik de løste situasjonen, så blei det for stort rom på kanten.
Joda jeg ser den, men på bildet er jo Baines på halvdistanse. Han har jo alle muligheter til å dekke rommet som oppstår bak ham, men velger å støte på ballfører når den oppgaven kunne vært overlatt til Rodwell. Det er ikke en struktur eller taktisk feil, men en feivurdering av Baines/Rodwell.